OFTE STILTE SPØRSMÅL VED VURDERING AV NYTT VINDU, DØR, ELLER GARASJEPORT

Vurder å skifte vinduer som er mer enn 20 år gamle
Vinduer som er mer enn 20 år gamle slipper ut ca 2,5 gangermer varme enn nye vinduer. Vinduers varmeisolasjon måles i U-verdier, derlavest tall er best. Enova anbefaler lavenergivinduer med U-verdi 1,0 ellerlavere.Eldre vinduer med enkelt, vanlig glass har en U-verdi på rundt 5,0. Da Plan- og bygningsloven kom i 1985 ble kravet 2,4. Senere er kravet skjerpet til 1,2. Mange gamle hus har løsninger med innerglass i egenramme. Denne løsningen kan gi en U-verdi på mellom 2,4 og 2,6, med andre ord bedre enn termopanvinduer.

Bytt hvis du skal pusse opp eller rehabilitere
Skal du i gang med oppussing eller rehabilitering, bør du vurdere om du skal skifte vinduene. Det er mindre arbeidskrevende å bytte vinduer når du først er i gang med annet arbeid.

Punkterte vinduer holder ikke på varmen
Punkterte vinduer bør byttes. Her har det oppstått en lekkasje mellom glasslagene, og det kommer inn luft og fuktighet. Vinduet ser uklart og skjoldet ut selv om det er nyvasket. Den isolerende gassen mellom glassene forsvinner og gir redusert U-verdi og dugg. Dermed trengs det mer energi for å varme opp rommet, og utgiftene til oppvarming øker.

Trekk og temperatursvingninger
Du kan oppleve trekk på to måter: ved kaldras og luftlekkasjer. Kaldras oppstår når luft blir nedkjølt av en kald flate, for eksempel et dårlig isolert vindu. Den nedkjølte luften synker eller ”raser” nedover, blir presset utover gulvet av sin egen tyngde og gjør det gulvkaldt. Kaldras kan motvirkes noe av varmekilder plassert i underkant av vinduene. 3-lags lavenergivinduer reduserer problemet med kaldras betydelig. Luftlekkasjer er et sikkert tegn på at du bør gjøre noe. Da kommer uteluften direkte inn, og øker oppvarmingsbehovet mye. Du finner luftlekkasjer ved å føre et tent stearinlys langs vinduskarme

Dugg kan være tegn på dårlige vinduer
Det er tre ting som påvirker duggdannelse: fuktigheten i rommet, temperaturen og rutens U-verdi eller isolerende evne.All luft inneholder fuktighet, og varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Hvis varm luft blir avkjølt, vil den nå et punkt der luften ikke lenger kan holde på all fuktigheten, og det oppstår kondens.Vindusrutene er normalt de kjøligste punktene i et rom, og ofte oppstår det dugg når varm luft møter den kalde overflaten. Når det dugger, renner vannet ned, slik at det samler seg fuktighet i karmen. Hvis det får pågå for lenge, kan det danne seg råte. Det kan ødelegge overflatebehandling, trevirke og monteringsmaterialer i vindu og karm.Kondens mellom glassrutene skyldes utetthet i forseglingen rundt glassene, og innebærer at ruten må skiftes.Ved å bytte til en rute med lav U-verdi, unngår du problemermed dugg. Duggdannelse kan motvirkes ved å ha god ventilasjon i rommet, slik at luftfuktigheten blir lav. Bruk ventilene, eller luft regelmessig. Dugg reduseres hvis temperaturen på vinduet holdes tilstrekkelig høy. En varmekilde under vinduet vil bedre forholdene betydelig. Pass på at gardiner ikke hindrer sirkulasjonen langs vinduene.

Bor du værutsatt?
Dersom du har store vinduer som er utsatt for vær og vind, bør du bytte til lavenergivinduer. Vind kan redusere U-verdien på et vindu med opptil 15 %.

Råteskader er tegn på dårlige vinduer
Du kan finne ut om vinduet har råteskader ved å stikke med syl eller kniv. Hvis du møter fast motstand 2 mm under overflaten, er tilstanden god. Trenger du dypere inn, er det tegn på råteskade. Stikk ikke i treverket mer enn nødvendig. Vinduer med råteskade må byttes.

Inneholder vinduet miljøgiften PCB?
Mellom 1965 og 1975 var tetningslimet i norskproduserte vinduer ofte tilsatt miljøgiften PCB. Importerte glassruter produsert fram til1980 inneholder trolig PCB. Har du et vindu fra denne perioden, bør du bytte det. Husk at slike vinduer skal leveres som problemavfall på nærmestemiljøstasjon

U-verdien angir modulens isoleringsevne. Verdi 1.0 gir en energigjennomgang på 1,0 W hver time for hver m² vindusflate pr. gradforskjell ute og inne. Jo lavere U-verdi du velger er derfor bedre. U-verdier nevnt i vår nettbutikk er beregnet etter de standard vindustørrelse som er tilgjengelige i de ulike produktene og dekker de krav som stilles til de ulike forhold som hus, hytte, utestue, etc.

Mål oppgis i bredde x høyde, normalt sett i centimetere. For å finne ut hvilke mål dine vinduer skal ha, tar man først utgangspunktet i lysåpningen. Det vil si åpningen i veggen, der viduet inkludert ramme skal monteres. Lysåpningsmålet/ modulmålet er ofte i hele 10 cm. men ved eldre vinduer kan det forekomme ukurante mål.

Eksempel 1: Dersom du har en åpning i yttervegg på 100cm x 130cm (etter vindu inkludert ramme er tatt ut) og ønsker å bestille et nytt vindu. Da er lysåpningsmålet/ modulmålet det målet du skal gå ut i fra. For her å bestille et nytt vindu vil målene 99cm x 129cm bli vinduets nettomål. På den måten har du litt justeringsmuligheter ved små skjevheter i veggen.

Eksempel 2: Dersom du skal finne målsettingen for nytt vindu uten å fjerne vinduet, anbefales det å fjerne listene rundt vinduet. Dette er for å finne lysåpningen, som vil gi de eksakte målene. Alternativt om man ikke ønsker å fjerne list, kan man måle på tvers av vinduets bredde og høyde, hvor du tar utgangspunkt fra midten av listene, for å finne ca. lysåpningsmål/ modulmål. Ved siste alternativet tar man mer risiko, så vi anbafaler ikke dette alternativet (Kundens egen risiko).

Ved bestilling av vindu må man også tenke slagretning. Vi skiller mellom innadslående, utadslående, høyrehengslet og venstrehengslet.

Mål oppgis i bredde x høyde, normalt sett i centimetere. For å finne ut hvilke mål dine dører skal ha, tar man først utgangspunktet i lysåpningen. Det vil si åpningen i veggen, der døren inkludert karmen skal monteres. Lysåpningsmålet/ modulmålet er ofte i hele 10 cm. men ved eldre dører kan det forekomme ukurante mål.

Eksempel 1: Dersom du har en åpning i yttervegg på 91cm x 211cm (etter dør inkludert karm er tatt ut) og ønsker å bestille en ny dør. Da er lysåpningsmålet/ modulmålet det målet du skal gå ut i fra. For her å bestille en ny dør vil målene 90cm x 210cm bli dørens nettomål. På den måten har du litt justeringsmuligheter på ca. 2cm mellom karm og vegg ved små skjevheter i veggen (En dør oppgitt med mål 90cm x 210cm har nettmål 89 x 209 i ytterkant av karm).

Eksempel 2: Dersom du skal finne målsettingen for ny dør uten å fjerne døren, anbefales det å fjerne listene rundt døren. Dette er for å finne lysåpningen, som vil gi de eksakte målene. Alternativt om man ikke ønsker å fjerne list, kan man måle på tvers av dørens bredde og høyde, hvor du tar utgangspunkt fra midten av listene, for å finne ca. lysåpningsmål/ modulmål. Ved siste alternativet tar man mer risiko, så vi anbafaler ikke dette alternativet (Kundens egen risiko).
Ved kjøp av dør må man også ta stilling til slagretning og hengsleside. Vi skiller mellom innadslående (INN-) og utadslående (UT-), samt venstre (INN-V/ UT-V) eller høyre (INN-H/ UT-H). Ytterdører leveres utadslående som standard, men kan også levers som innadslående. Når det gjelder hengsleside, angir man det ved å finne den siden man fysisk kan se hengslene på. Dagens innerdører har "snap-in" hengsler og vedbar falle i låsekassen, så ved innerdører tar man oftest bare stilling til karmens slagretning.

Eksempel 3: Dersom du ønsker en utadslående ytterdør (som er standard og anbefales), stiller du deg på utsiden. Når du da trekker døren mot deg, ønsker du at dørens hengsler er montert på høyre side, slik at dørhåndtaket plassering blir på venstre side. Eksempel på bestilling: dørens mål = 90 x 210, Slagside = UT-H.

Eksempel 4: Dersom man ønsker en innadslående dør vil man ikke fysisk kunne se hengslene på usiden, men på innsiden. For å bestemme hengsleside, still deg på den siden du kan se hengslene og finn ut hvilken side hengslene er plassert.

ANDRE SPØRSMÅL SOM OFTE BLIR STILT

Til de fleste produktene våre følger monteringsanvisning med, men dersom det ikke gjør det og du har behov, er det bare å ta kontakt med oss. Husk at det er krav til framgangsmåten ved montering av klassifiserte dører/vinduer. For eks. i forbindelse med brann, lyd, gass osv.

Åpne & Lukke AS kan tilby kostnadseffektiv og korrekt montering gjennom våre egne montører og samarbeidspartnere hovedsaklig i Vest-Agder, men vi har kontakt med profesjonelle montører de fleste steder i Norge.

Som de fleste produkter, krever våre produkter også mer eller mindre grad av vedlikehold. Felles for våre produkter er at slitedeler som låskasse, låssylinder, håndtak, hengsler, skinner osv bør smøres med fett/olje minst en gang i året.

Malte dører bør vokses med dørvoks, og finérdører og ramtredører med yttersjikt av trevirke bør oljes/lakkes årlig eller etter synlig behov. Malte vinduer bør ettersees årlig og males etter behov, men våre leverandører har meget god og dyptgående overflatebehandling som sikrer lang levetid.

Vinduer med aluminium utvendig eller i PVC krever svært lite vedlikehold i forhold til overflate, men kan med hell vaskes med myk klut og mildt såpevann for å unngå falming over tid. Slitedeler må like fullt vedlikeholdes årlig, som nevnt over.

Klassifiserte produkter bør ettersees jevnlig, slik at produktets tilstand lever opp til dets opprinnelige klassifisering.

PVC (Polyvinylklorid) er et naturlig brannhemmet vinylstoff av termoplast. Åpne & Lukke AS sine PVC-produkter er sertifisert av Norsk Dør- og Vinduskontroll  og er derfor tilpasset norsk byggenorm, klima, miljø og kvalitetskontroll. Fordelen med våre PVC-produkter er at de aldri skal males, og det gis 50 års garanti mot falming. Disse produktene er veldig godt egnet der det er værhardt, som det norske klimaet normalt sett er.

Et produkt med NDVK-merke forteller at produktet er testet hos SINTEF Byggforsk eller annet akreditert laboratorium, etter Europeiske standarder. I Norge benyttes andre klasser enn i mange andre europeiske land, og produkter merket med NDVK oppfyller de klasser som gjelder i Norge.Videre forteller merket at produktet kommer fra en produsent som har et godt kvalitetssikringssystem og hvor det foretas årlig inspeksjon av en kontrollør fra enten SINTEF Byggforsk eller Teknologisk Institutt. Produkter merket med NDVK skal typeprøves før de blir med på ordningen. Deretter kontrollprøves de hvert 2. år. Kontrollen omfatter også årlig inspeksjon av produksjonen.

FINNER DU IKKE SVAR PÅ DET DU LURER PÅ? SEND OSS EN HENVENDELSE OG VI VIL FORSØKE Å SVARE SÅ GODT VI KAN!

TOP